Dei usynlege

Det lever folk blant oss som ingen kjenner, som ingen vil savne den dagen dei dør. Eg snakka med ein prest som fortalte at han nettopp hadde foretta ein begravelse med kun fire tilstades: han sjølv, kyrkjetenaren, organist og begravelseagent. «Då hadde eg skreke» var min umiddelbare reaksjon på det han fortalde. «Problemet var at det var ingen å grine saman med, » svarte presten.

Følgande link fører deg til ei historie om ein mann ingen kjente, som etterlot seg få spor. Les den, den vil gjere noko med deg, om du vil.

Advertisements

One Comment

  1. Jeg jobber som klokker og har vært med på en lignende begravelse. Den avdøde hadde noen få gjenlevende slektninger. Men vi visste at det var en konflikt av noe slag i familien, sånn at det kunne godt hende at det ikke kom så mange i begravelsen. Derfor gikk noen av oss kirkeansatte i begravelsen. Det var bra, for det kom ingen av mannens pårørende. Det var en merkelig opplevelse å være i begravelsen til noen jeg aldri hadde møtt. Men da var det i hvertfall noen der som tok avskjed med han…

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s