Fulle folk

shutterstock

Har du møtt dei? Folk som snakkar ustanselig om seg sjølv, og sine eigne bragder i livet? Folk som er så fulle av seg sjølv, at du blir ståande mållaus attende, utan mæle. Og når dei går, sit ein att med den merkelege kjensla av å vere totalt oversett.

Vi menneske avslører oss lett i møte med andre. Og vi blir avslørt i vårt eige snakketøy. Kva gjer vi i møte med andre? Er det den andre som er viktig, vil vi lytte, stille spørsmål, og undre oss, og lære. Er det eg som er viktig vil eg snakke om meg og mitt, utan å låne øyre til den andre.

Vi har fått to øyre og ein munn, for å lytte dobbelt så mykje som vi snakkar. Nokre må lære seg å snakke, andre må lære seg å teie. For korleis kjenner folk seg etter å ha møtt deg og meg? Løfter vi andre opp, lytter, undrar oss, eller tyter vi andre full av oss sjølv. Eg håper eg greier det første.

Advertisements

One Comment

  1. Jeg håper jeg er en av de som klarer å lytte jeg også. Det er noen ganger jeg sitter igjen med følelsen av at jeg havner i den andre kategorien, men jeg prøver i det minste så hardt jeg kan 🙂 Det er viktig å kunne lytte til hverandre, og som du sa: Vi har to ører og en munn!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s