Draumane

untitled-9394Den morgonen såg fjella i aust annleis ut. Fjella som har stått der gjennom tusenar, kanskje millionar av år, støe og uforanderlege. Fjella som ho lengta etter å forsera igjen. Som var dei finaste draumane. Akkurat dei fjella verka høgare denne morgonen. Denne morgonen kjentes dei uoppnåelege. Umoglege. Håplause prosjekt.

Det ho ikkje tenkte på, var at ho neste morgon ville sjå på dei same fjella med håp. Når solstrålene smyg seg over toppane, vert fjella igjen omskapt til dei finaste draumane. Men først må sola varma ho litt.

Reklamer

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s